Endokardiose hos hund


Skrevet av: Lars Tessem, 28.03.05
Endokardiose er en hjerteklafflidelse, hvor hjerteklaffene mellem venstre forkammer og hjertekammer er fortykkete og utette. Endokardiose er den hyppigste årsak til hjerteproblemer hos hunder, og langt de fleste (> 90 %) hunder fra miniatyrrasene med hjertefeil har denne lidelsen. Denne hjertelidelsen er aldersbetinget, og forekommer sjeldent hos unge individ. Hos miniatyrrasene vil 75 % av alle individ lide av denne hjertefeilen innen de er 16 år, og under 5 % av disse individ utviklet denne hjerteklafflidelsen som unghund. Årsaken til endokardiose er ukjent.


Ved endokardiose er vevet i hjerteklaffene forandret, og denne vevsforandringen resulterer i fortykkete hjerteklaffer med stivhet og nedsatt bevegelse. Denne funksjonsfeilen resulterer i utette hjerteklaffer og strømningsfeil av blodet; noe av blodet strømmer tilbake til venstre forkommer istedenfor å bli pumpet ut i hovedpulsåren (aorta).

Mange hunder med endokardiose er symptomfrie i det tidlige stadium av hjertesykdommen, men mange hjertesyke individ utvikler symptomer på hjertefeilen innen noen få år. De fleste hunder med endokardiose utvikler oftest symtomgivende hjertesykdom omkring sjette leveår. Symptomer på endokardiose vil være:

Hoste ved hvile og anstrengelse
Dårlig kondisjon
Hurtig og anstrengt pust
Uro og rastløshet
Det er viktig å få hunder med disse symptomer undersøkt for en hjertefeil, da manglende behandling av symptomgivende endokardiose kan medføre hjertesvikt og døden innen kort tid. De fleste tilfeller av ikke symptomgivende endokardiose oppdages ved den årlige helsessjekk i forbindelse med vaksinering, samt undersøkelse og eventuelle behandlinger av munnhule- og tannsykdommer. Ved symptomgivende endokardiose vil dyrlegen foreta en grundig hjerteundersøkelse , og utføre følgende i hjerteutredningen:

Lytte på hjertet og lungene med et stetoskop (bilyd og hjerterytme)
Måle blodtrykket
Røntgenundersøkelse av hjertet og lungene
EKG-undersøkelse av hjertets elektriske impulser
Ultralydsundersøkelse av hjertet
Det er ikke nødvendig å behandle symptomfri endokardiose, men ved symptomgivende hjertelidelse vil dyrlegen, avhengig av de kliniske funnene ved hjerteutredningen, påbegynne en symtomatisk behandling. Endokardiose er en uhelbredelig hjertesykdom, og den medisinske behandlingen vil derfor være livslang. Typisk vil pasienter med endokardiose bli behandlet med medisiner, som nedsetter blodtrykket og reduserer væskeansamlingen i lungene. Ved utilstrekkelig behandling vil hjertepasientene utvikle hjertesvikt og dø, men ved optimal behandling er utsiktene for et godt og langt liv gode.

Siden miniatyrrasene er disponert for hjerteproblemer og munnhule- og tannsykdommer (tannstein og tannkjøttbetennelse), skal det avslutningsvis understrekes viktigheten av en god helsetilstand i munnhulen. Ved betennelsestilstander i munnhulen øker risikoen for kompliserende og dødlig betennelse på hjerteklaffene. Det er derfor viktig med regelmessig munnhule- og tannbehandling hos hunder med hjertefeil!

Dilatert kardiomyopati hund

Dilatert kardiomyopati betyr at veggene i hjertet mister sin styrke og tynnes ut. Hjertet kan da ikke lenger dra seg sammen ordentlig, og klarer derfor ikke å pumpe bort alt blod som kommer tilbake via venene. Resultatet blir att blod hoper seg opp i venene og hjertesvikt oppstår.
Det er svært vanlig at det svake hjertet rammes av rytmeforstyrrelser, såkalte arytmier. Det er vanlig med såkalt atrieflimmer.
Årsak
Dilatert kardiomyopati kan forårsakes av mange forskjellige grunner. Det er altså ikke en sykdom, men egentlig et sluttstadium, som kan forårsakes på mange forskjellige måter. Det er vanligst at genetiske faktorer ligger bakom. Mange av de storvokste rasene som grand danois, irsk ulvehund, skotsk hjortehund m.fl rammes, mens det er betydelig mer uvanlig hos små hunderaser. Hunder med genetiske former av sykdommen rammes vanligvis i 4-10 års alder. Utover arvelige faktorer kan betennelser, infeksjoner, visse medisiner (for eks cellegifter), en del plantegifter (f eks liljekonvall og revebjeller), svulster og stoffskifteforstyrrelser forårsake dilatert kardiomyopati.
Symptom
Symptomene kan oppstå fort og være dramatiske, men ofte kommer sykdommen snikende. Vanligvis legger eieren først merke til at hunden virker trøtt og ikke har samme ork på turene som før. I takt med at sykdommen forverres kommer hurtig pust, hoste pga væske i lungene, dårlig appetitt eller dyret nekter å spise, besvimelser, vanskeligheter med å puste, økt bukomfang pga væske i bukhulen og avmagring. Legger man hånden på brystet til hunden kan man kjenne at hjertet slår fort, og ofte uregelmessig (atrieflimmer) og med et stetoskop kan man ofte høre såkalte bilyder, dvs unormale hjertelyder.
Diagnose
Ved en undersøkelse får man vanligvis en sterk mistanke når man legger sammen rasen, sykdomshistorien og symptomene. For å bekrefte diagnosen gjør man en ultralyd av hjertet, der hjertets dårlige evne til å trekke seg sammen (kontrahere) er veldig åpenbar. Med ultralyd kan man også undersøke bukhulen for å kontrollere om den er fri fra væske.
Man pleier å bruke røntgen for å undersøke lungene. Der ser man etter tegn på lungeødem = væske i lungene. Et elektrokardiogram (EKG) kan utføres for å se hvilken type av rytmeforstyrrelser hjertet lider av.
Behandling
Om det er mulig bør man finne den eventuelle bakomliggende årsaken og behandle den, men i praksis er det sjeldent at man finner noen annen grunn enn at hunden er av en rase der sjukdommen forekommer.
For å forbedre hjertets kontraheringsevne finnes medisinen pimobendan. Etter at pimobendan kom på markedet har mange hjertesyke hunder fått økt livskvalitet og økt livslengde.
Digoxin er et middel som roer ned hjertefrekvensen.
Væskedrivende medisiner som furosemid og ACE-hemmere brukes for å få bort væske i lunger og buk for gjøre det lettere å puste.
Ved akutt åndenød får hunden det oftest best med å være i et rolig og stressfritt miljø. Syregass (oksygen) bør gis som støttende behandling.
Forstyrrelser i hjerterytmen kan behandles med f eks xylocain og lignende medisiner.
Forebygging
Rammede hunder bør ikke brukes i avl. Det er dessuten lurt å bruke så gamle avlsdyr som mulig med håpet om at en arvelig dilatert kardiomyopati skal ha vist seg, slik at man kan avstå fra avl på den rammede tispa eller hannhunden.