ØYESYKDOMMER HOS HUND

(PRA, GLAUKOM og KATARAKT er mer utfyllende beskrevet lenger ned på denne siden)

MEDFØDTE FORANDRINGER PÅ ØYNENE:

PPM:

(Persisterende Pupillmembran)

Strenger i fremre del av øyet som representerer rester av blodkarsystemet fra foeterstadiet. Kan gå fra iris (regnbuehinne) –iris, iris-linse og iris-hornhinne.

PHTLV/PHPV:

(Persisterende Hyperplastisk Tunica vasculosa Lentis/Persisterende Hyperplastisk Primær Vitreus)

Medfødt misdannelse i bakre del av øyet, representerer rester av blodkarsystemet fra fosterstadiet. Alvorlighetsgrad varierer fra bare små pigmentflekker på linsens bakside til store forandringer med blødninger og katarakt i linsene.

KATARAKT:

(medfødt)

Medfødt blakking av linsene. Kanopptre alene eller sammen med andre misdannelser i øynene.

RETINAL DYSPLASI:

(RD)

Medfødt misdannelse i netthinnene som kan angå avgrensede områder: (multi) fokal, geografisk eller hele netthinnen (total).

HYPOPLASI AV N.OPTIKUS/MICROPAPILL:

Mangelfull utvikling av synsnerven(e).

CEA:

(Collie eye anomaly)

Varierende alvorlighetsgrad. CRD (CH): Chorioretinal dysplasi. Misdannelse av et parti av netthinnen og årehinnen.Colobom: Misdannelse av synsnerven. Komplikasjoner: Ovenstående, samt blødninger og/eller netthinneløsning.

PEKTINATLIGAMENT-ABNORMALITET:

Medfødt misdannelse av avløpet av væske fra øyet.


ERVERVEDE FORANDRINGER:

ENTROPION:

Inoverrulling av øyelokkene, som regel nedre.

ENTROPION/MAKROBLEFARON:

For lange øyelokk som gjør at alt for mye av innsiden av øyelokket kan sees. Det tas hensyn til rasekarakteristika i vurderingen.

DISTICHIASIS/EKTOPISK CILIUM:

Øyehår som vokser feil på øyelokkene og som irriterer hornhinnene i varierende grad.

CORNEADYSTROFI:

Utfellinger i hornhinnene.

KATARAKT:

Blakking av linsene. Forandringene klassifiseres etter utbredelse og lokalisasjon. Ikke alle kataraktforandringer anses å være arvelig betinget.

LINSELUKSASJON (PRIMÆR):

Linsen løsner og forandrer plass i øyet, enten bakover eller fremover. Skyldes en medfødt defekt i trådene som holder linsene på plass.

RETINAL DEGENERASJON (PRA):

Gradvis ødeleggelse av netthinnene.


PRA (Progressiv Retinal Atrofi)

Progressiv = fremadskridene.

Retina = øyets netthinne (der synscellene sitter).

Atrofi = vevssvinn (tilbakedannelse av vev).

PRA er diagnostisert på svært mange raser. Sykdommen fører til et svinn av netthinnens synsceller (staver og tapper).
Forandringene begynner i netthinnens periferi, og hundene mister først sidesynet og får såkalt "tunnelsyn". Etter hvert brer forandringene seg i hele netthinnen. Stavene ødelegges først, dette fører til tap av mørkesyn (hunden blir nattblind). Senere svekkes dagsynet gradvis og etter 1-2 år vil hunden være helt blind. Begge øynene angripes samtidig, og i samme grad. Sykdommen er ikke smertefull.
De første symptomene melder seg hos de fleste raser ved 3-6 års alder, men hos enkelte raser har vi tidlige former for PRA som kan oppstå før 1 års alder. Det kan gå fra ett til flere år fra man merker de første symptomene på nattblindhet til hunden er helt blind.

Diagnostisering / Behandling
PRA diagnostiseres ved rutinemessig øyelysing (ophtalmoskopi) Sykdommen kan da oppdages før hunden begynner å utvikle symptomer på nedsatt syn. Hos de fleste raser der sykdommen forekommer er det et krav at avlsdyrene har attest på at de er fri for sykdommen før parring. Det kreves årlig undersøkelse så lenge hunden brukes i avl.

Det finnes ingen behandling for sykdommen. Sykdommen er arvelig ,i de fleste tilfeller ligger en recessiv nedarving bak. Det vil si at både mor og far må ha anlegg for sykdommen (symtomfrie anleggsbærere)
for at avkommet skal kunne få sykdommen.
Avlsanbefalingene er derfor at individer med PRA, deres foreldre, helsøsken og avkom ikke bør brukes i avl.

Hunder som ikke brukes i avl bør også undersøkes, gjerne ved 1, 3 og 5 års alder. Hunder som har PRA får også ofte katarakt (grå stær).


KATARAKT (Grå stær)

Arvelig katarakt er beskrevet hos et stort antall hunderaser, og listen over affiserte raser blir stadig lengre.

Katarakt er en fortetning i linsen. Hvis den angår hele linsen ,vil den føre til blindhet.

Medfødt katarakt er til stede ved fødselen. Katarakt som er oppstått etter de første 8 leveukene kalles utviklingskatarakt (juvenil katarakt). Senil katarakt kan forekomme hos gamle dyr, men må ikke forveksles med normale aldersforandringer på linsen.

Katarakt kan forårsakes av flere ting, for eksempel skade (kraftig slag mot øyet ) , sykdom i øyet (f.eks PRA) eller generelt i kroppen som sukkersyke.

En del katarakter er arvelige og ved øyelysing ønsker man å utelukke individer med arvelig katarakt fra avl.

Små katarakter som ikke gir nevneverdige synsforstyrrelser behandles ikke.

Noen katarakter kan gi reaksjoner inni øyet som gir røde vonde øyne . I disse tilfellene hvor katarakten gir en sekundær uveitt(betennelse inne i øyet) må uveitten behandles.

Dersom katarakten gir synsforstyrrelser er operasjon eneste mulighet for å få tilbake synet.
Forutsetningen for å operere en katarakt er at en eventuell uveitt er under kontroll og at eier og hund begge er innstilt på å utføre etterbehandlingen så optimalt som mulig.
Dersom operasjon skal gi synet tilbake må netthinnen være intakt.


GLAUKOM (Grønn stær)

Grønn stær betyr at trykket inne i øyet er for høyt.

Det er flere årsaker til at noen hunder får grønn stær, bl.annet sykdom eller skade. Grønn stær kan også være arvelig.

Ved å foreta en trykkmåling av øyet, kan sykdommen avdekkes. Dette gjøres ved hjelp av en Tonopen, som måler både høyt og lavt trykk på øyet.

Dette er en akutt tilstand, og synet kan gå tapt ved høyt trykk i inntil 24 timer.

For høyt trykk på øyet er meget smertefullt, og kan i noen tilfeller kontrolleres med medisiner.

I restrerende tilfeller er kirurgi eneste utvei. En shuntoperasjon kan, om det fremdeles er litt syn igjen på øyet, gi hundet synet en stund til. Ved blindhet anbefales innsetting av silikonøye.